Barents Samarbeidets historie
Innledningen til samarbeid i Barents Euro-Arktisk regionen ble utenrikspolitiske forslag av Michael Gorbatsjov, gjort 1. oktober 1987 i Murmansk (de såkalte Murmansk-initiativene).
Initiativtakerne til organisasjonen av samarbeidet i den arktiske regionen var Norge og Russland.
Den 8. mars 1992 undertegnet utenriksministrene av Russland og Norge i Oslo en felles protokoll om et arbeidsprogram for samarbeid. Det ble understreket ønsket om å utvikle økonomisk samarbeid mellom de nordlige regionene i begge landene.

Den 24. april 1992 i Tromsø introduserte utenriksminister Thorvald Stoltenberg først begrepet "Barentsregionen" i det politiske leksikonet.

Takket være innsatsen av den spesielle arbeidsgruppen og støtte av de regionale og føderale myndigheter, først og fremst Utenriksdepartementet i Russland, Norge, Sverige og Finland 11. januar 1993 i Kirkenes i Norge ble der undertegnet en Deklarasjon om samarbeid i Barents / Euro-Arktisk Regionen.
Kirkeneserklæringen fra 1993 ble et dokument der konseptet "Barents Samarbeid" ble formulert.
BEAC møtes årlig på utenriksministernivå.
Målet med Barents / Euro-Arktisk Rådet (BEAC) er å fremme bærekraftig utvikling i regionen, bilateralt og multilateralt samarbeid innen økonomi, handel, vitenskap og teknologi, miljø, infrastruktur, utdanning og kulturell utveksling, turisme, samt prosjekter som tar sikte på å bedre vilkårene for urbefolkningene i nord.

Beslutninger om organisasjonens aktiviteter tas av Rådet på bakgrunn av konsensus. BEACs formannskap utføres på frivillig basis med turnusordningen.

I regi av BEAC opererer Barents regionrådet, som inkluderer lederne av administrative enheter som danner Barentsregionen: fra Russland - Murmansk og Arkhangelsk regioner, Nenets autonome distrikt, Karelia, og fra januar 2002 - Komi, fra Norge - Nordland, Finnmark og Troms, fra Sverige - Norrbotten, Västerbotten og fra Finland - Lappi og sammenslutninger av Kainuu og Norra Österbotten samt representanter for urbefolkningen i regionen.

Formannskapet i rådet baseres på toårig turnusordning av en av regionene. Regionrådet utvikler det såkalte Barents samarbeidsprogrammet. Programmet omfatter prosjekter på følgende hovedområder: Utvikling av industri og infrastruktur, utvikling av ferdigheter og utdanning, miljøvern og helse, velferd og kultur, urfolk.
BEACs arbeidsorgan er Seniorembetsmenn komiteen, bestående av representanter for medlemslandenes utenriksstyre og BEAC-observatørene.
I BEAC jobber arbeidsgrupper om økonomisk samarbeid, økologi, energi, Nordsjøruten og ungdomspolitikken.
Seniorembetsmenn komiteen utarbeider ministermøter, utfører de nåværende aktivitetene i BEAC, overvåker rådets arbeidsgrupper.

Oppgavegrupper for å overvinne handelsbarrièrer og innenfor skogbruk fungerer i regi av arbeidsgruppen for økonomisk samarbeid.

Innenfor samarbeid med BEAC Barents regionrådet er der også arbeidsgruppene for kultur, helse og relaterte sosiale spørsmål, energi, utdanning og forskning, turisme.